CLASS-dimensjon:

Ta barnets perspektiv

Her vil du lese om:

1 Hva det vil si å ta barns perspektiv
2 Hvorfor du burde ta barns perspektiv
3 Hvordan du kan ta barnets perspektiv

Hva vil det si å ta barnets perspektiv?

Å ta barnets perspektiv handler om i hvilken grad dere tar hensyn til barnas interesser, motivasjon og synspunkter i barnehagehverdagen. I tillegg handler det om i hvor stor grad dere oppmuntrer barna til å ta ansvar og støtter deres selvstendighet i vanlige hverdagssituasjoner.

Hvorfor er det viktig å ta barns perspektiv?

Små barn trenger å få ta valg og medvirke på sine premisser, og de trenger å få oppleve økt mestring og selvstendighet. Dette er viktig for deres selvoppfatning og opplevelse av å ha verdi. Små barn trenger at det er en god balanse mellom voksenstyrte og barne-initierte aktiviteter gjennom barnehagedagen.

Hvordan kan dere ta barns perspektiv?

Å ta barnas perspektiv handler om å støtte barnas fokus, vise fleksibilitet og gi støtte til selvstendighet.

Å ta barnets perspektiv kjennetegnes ved:

Barnets fokus

  • Følger barnas initiativ, og lar barnet lede an
  • Lar barna ta valg når det er mulig
  • Fanger opp og støtter barnas uttrykk, ønsker og ideer

Fleksibilitet

  • Barna får bevege seg og snakke
  • Aktiviteter gjennomføres på en fleksibel måte
  • Følge “flyt”
  • Tilpasser seg til ulike barn

Støtte til selvstendighet

  • Barna får ta ansvar
  • Barna oppmuntres til å få til ting selv
  • Leker, materiell, utstyr er tilgjengelig
  • Barna får støtte på å løse konflikter og ta andres perspektiv

De minste barna har både behov for forutsigbarhet og faste rutiner gjennom dagen, og samtidig har de et behov for at du kan være fleksibel

Barnets fokus

Følg barnas initiativ og la barna lede når det er mulig. Unngå at for mange aktiviteter skal være voksenstyrte.

Forsøk å følge og ta del i det barna har sin oppmerksomhet rettet mot.

Har man lagt opp til aktiviteter kan man gi valgmuligheter innen den aktiviteten man holder på med.

Lar du barna ta valg når det er mulig, får de opplevelsen av å bestemme;

  • Vil du ha banan eller eple?
  • Vil du leke med bilene eller med klossene?

Å gi valgmuligheter gir deg også en fin mulighet til å bli bedre kjent med barnet og hva barnet liker.

Legg merke til hva barna interesserer seg for og legg opp aktiviteter ut fra det som interesser dem. Dersom du ser at barna er opptatt av å se på små insekter og larver når de leker ute, vær med på å la deg forundre av insektene. Deretter kan du f.eks. lese boken om “Den lille larven aldrimett” i lesestunden den dagen.

Vær nysgjerrig på hva barna tenker og mener. Finn måter å involvere barna på. Still barna åpne spørsmål som hjelper dem å utvikle og uttrykke sine egne tanker og idéer.

Vær fleksibel

De minste barna har behov for både forutsigbarhet og faste rutiner gjennom dagen, samtidig har de et behov for at du kan være fleksibel. La barna bevege seg fritt og utforske. Planlegg gjerne aktiviteter som gir mulighet til å bevege seg på ulike måter. La barna utfolde seg så lenge det de gjør ikke er skadelig for seg selv eller andre. Tilpass og tilrettelegg aktivitetene for hvert enkelt barns behov i så stor grad som mulig. F.eks. kan det hende at avdelingen har fast hviletid klokken halv elleve, men lille Per har en døgnrytme som gjør at han blir trøtt allerede klokken halv ti. Kanskje kan en voksen skjerme Per slik at han kan starte sin hviletid før de andre barna?

Leser du en bok om dyr og barna begynner å lage dyrelyder, så la dem gjerne gjøre det. Barnas engasjement og glede over fortellingen om dyrene vil øke ved at de får ta en aktiv rolle i den.

La barna gjøre aktiviteter i sitt eget tempo. Det gjelder alt fra å spise til å bygge med klosser. Motstå fristelsen til å be de som trenger lengre tid om å skynde seg.

Støtte til selvstendighet

La barna ta ansvar. Å være med å ta ansvar og være til nytte styrker barnas selvfølelse. Små barn elsker å hjelpe til og gjøre ting selv. Derfor er det lurt å ha faste plasser til lekene slik at barna selv kan finne frem og rydde på plass leker, bøker, vannflasken sin, osv. Større barn kan gjerne få egne oppgaver og ansvar; f.eks. være med å dekke bordet til måltider, være med å vaske bordene etterpå, osv. Oppmuntre til at barna prøver å få til ting selv og tillat at ikke alt blir helt riktig.

Hvis barna selv klarer å finne ut hva de vil leke så er frilek et godt valg av aktivitet både inne og ute. Ved å la barna velge aktivitet fritt støtter du deres selvstendighet. Samtidig er det ikke alle barn som klarer å komme igang med en aktivitet på egen hånd,- da er det din jobb å hjelpe barnet ved å gi enkle valg; “Vil du huske eller vil du leke i sandkassen?”.

Ved å legge vekt på barns medbestemmelse, selvstendighet og fleksibilitet er du med på å utvikle et positivt selvbilde og mestring hos barna. Tenk bare på den gleden barn opplever når det for første gang mestrer en ny oppgave; enten det er å gå sine første skritt eller å knyte skolissene for første gang!

Gi barna tilgang til leker, materiell og utstyr som de selv kan få tak i og bruke, uten å måtte ha hjelp.

Gi tilstrekkelig og tilpasset hjelp når barn gir signaler om at de trenger det eller når de strever med å få til noe, slik at de greier det selv til slutt.

Støtt barna til å løse konflikter seg imellom og til å ta andres perspektiv. Forsøk å ikke løse konflikter for barna, men hjelp dem med å forhandle, gi dem setninger de kan bruke og støtt dem til å komme frem til genuine løsninger. Hjelp alltid først barna å gjenkjenne og sette ord på egne følelser; f.eks. «jeg blir sint når du tar fra meg bilen». Å oppleve at egne følelser har blitt sett og akseptert danner grunnlaget for evnen til å se verden fra en annens perspektiv. Å kunne se verden fra en annens perspektiv og forstå at andre har egne følelser og tanker som er forskjellige fra ens egne er et viktig ledd i barnets sosiale utvikling. Snakk med barna om følelsene til vennene deres eller hvordan de kan hjelpe vennene til å føle seg bedre. Les gjerne eller fortell historier om konfliktløsning. Barn lærer gjennom å høre historier om hvordan andre har løst sine problemer.

Praksisfortelling

Personalet tar barnets perspektiv når de lar barn lede an og lar barn være så selvstendige som de kan i aktiviteter.

Et barn ankommer avdelingen. En ansatt ønsker velkommen og spør hvor de skal legge bamsen gutten har med. En av avdelingens rutiner er at barn vasker hender før de går inn på avdelingen, så den voksne sier “Så må vi huske å vaske hender!” De går til vasken, og den voksne spør “hva bør man gjøre før vi skrur på vannet?” Barnet trekker opp genserermene sine. Den voksne fortsetter å gi hint eller veilede der barnet trenger hjelp, men lar barnet selv ta såpe på hendene, vaske og tørke seg på hendene. Den voksne spør “hva har du lyst til å gjøre nå?” Barnet svarer ikke, men den voksne har forslag til aktiviteter: “Hvis du vil så kan du fargelegge disse arkene, eller pusle noen av disse puslespillene, eller du kan leke med dette doktorutstyret? Eller har du noen andre ideer?” Materialer ligger på forskjellige bord, og barnet kan velge hvilket bord han vil gå til.

I denne praksisfortellingen får barnet starte dagen med støtte til selvstendighet; barnet får være med på å bestemme hvor bamsen skal ligge, ved håndvask gir den voksne støtte mens barnet selv bretter opp ermer, tar på såpe og vasker hender. Den ansatte viser barnefokus ved å gi valgmuligheter slik at barnet finner en aktivitet han ønsker å starte dagen med.