CLASS-dimensjon:

Språkstøtte

Her vil du lese om:

1 Hva god språkstøtte er
2 Hvorfor god språkstøtte er viktig
3 Hvordan gi god språkstøtte

Hva er språkstøtte?

Språkstøtte handler om kvaliteten på og mengden av voksnes støtte til barns språkutvikling i det daglige. Små barn lærer språk når de lytter til og aktivt bruker språk sammen med andre i aktiviteter som engasjerer dem, og som derfor gir mening for dem.

Hvorfor er det viktig å støtte barnets språkutvikling?

Barnets språkutvikling har nær sammenheng med alle andre deler av barnets utvikling. Språk er blant annet viktig for sosial kompetanse og for å lykkes faglig på skolen senere i livet. Det er godt dokumentert at barn som får lite språkstøtte hjemme, har stor nytte av å være i barnehagen. For at barnehagen skal utjevne forskjeller mellom barn med god språkutvikling og barn med forsinket språkutvikling kreves det at dere bruker et rikt språk sammen med barna og oppmuntrer dem til å være språklig aktive.

Hvordan kan dere gi god språkstøtte?

Denne kvalitetsdimensjonen består av støtte til å bruke språket, gjentakelser og utvidelse, benevning og bruk av et rikt språk.

Kjennetegn ved høy språkstøtte:

Støtte til å bruke språket

  • Frem- og tilbakeutvekslinger
  • Tilpassede responser
  • Åpne spørsmål

Repetisjon og utvidelse

  • Repetisjon
  • Utdyper og utvider utsagn

Benevning

  • Den voksne beskriver egne handlinger med ord (selvsnakk)
  • Den voksne beskriver det barnet gjør med ord (parallellsnakk)

Rikt språk

  • Bruk av varierte ord og/eller beskrivende kommentarer
  • Benevning
  • Knytte an til kjente ord og beskrivelser

Ved å høre forskjellige måter å bruke språk på utvikler barna nye språkferdigheter. Barnas språk utvikler seg også når de får mulighet til å bruke språket og når voksne bruker et litt mer avansert og komplekst språk enn barna

Støtte til å bruke språket

Samtaler med små barn kan inkludere både verbal og nonverbal kommunikasjon. Ansiktsuttrykk, kroppsspråk, gestikulering og tonefall er en del av dialogen. Å stille spørsmål er å invitere barna inn i samtalen, og dermed inn i språket. Med de aller yngste barna forventer du ikke nødvendigvis å få utfyllende svar, men spørsmålene du stiller er turvekslingssignaler som forteller barnet at “nå er det din tur til å gi meg et signal”. Spørsmål som krever mer enn ett ord til svar hjelper barna til å snakke i hele setninger og bruke flere ord. Still spørsmål som: “Kan du fortelle meg mer? Hva tror du om..? Hvorfor tror du det skjedde?”

Voksne må ta imot innholdet i det barnet vil formidle, det er den beste måten å stimulere språkutviklingen på. Jo yngre barnet er, desto viktigere er det at vi setter ord på det som fanger interessen og svarer slik at vi bekrefter innholdet før vi fører samtalen videre. Når toåringen forteller: «Jeg rekka opp!», er meningen helt klart at den voksne skal bli imponert. En god respons er da å vise med kroppsspråk og stemme at du er imponert: «Rakk du helt opp til den hylla?» før du gir en kommentar: «Da rekker du veldig høyt opp!»

En samtale er en vekselsvis dialog som går frem og tilbake mellom deg og barna. Du som jobber i barnehage har et ansvar for dialogen, og for å holde den i live. Du må være engasjert og til stede i dialogen, ellers blir det ikke en god samtale. Tilpass det dere sier til barnets alder og hold et rolig tempo med pauser slik at barna kan følge med. Respondèr på barnets utspill, og husk å vente på svar. Små barn trenger tid til å tenke seg om og til å gi et svar tilbake. Alle barn skal oppleve at andre lytter når de har noe på hjertet. Lytt til det barna sier og svar på en måte som viser at du er interessert i det de forteller deg. Et godt tips er å starte samtaler om det de er opptatt av, – f.eks. hva som er den beste lekeplassen eller hvordan man bygger et sandslott i sandkassen.

Snakk både med hvert enkelt barn og med grupper av barn i avdelingen. Oppmuntre de samtalene barna har seg i mellom og hjelp dem med å holde samtalen gående ved å stille spørsmål som gjør at barna fortsetter å bidra til samtalen.

Husk å utnytte situasjoner som måltidet, stell og ved påkledning, til samtaler. Det er viktig at du som jobber med barn prioriterer samtaler med barna fremfor med andre voksne som jobber i barnehagen.

Repeter og utvid det barnet forteller

Gjenta ord og setninger som barna sier og utvid i tillegg barnets utsagn ved å bruke hele setninger med andre ord og et litt mer avansert språk enn det barnet gjør selv.

Hvis et barn sier «sko» kan du svare med «Sko! – Du fant Amir sin sko.» Eller hvis et barn sier “se, vov vov» kan du si “Ja, se der er en stor, hvit hund. Hunder sier vov vov”. Ved å svare i fulle setninger er du både en god språkmodell og du viser at du er interessert i dialogen.

Når du utvider skal du bruke korrekt språk. Utvidelse er ikke det samme som at du retter på barnets språk. Når du retter på språket til barn, fokuserer du på feilen barnet gjorde: «Det heter ikke rekka opp, det heter rakk opp.» Dersom du korrigerer slik forstår små barn som oftest bare at de har sagt noe feil, ikke hva som var feil. Fokuser heller på utvidelse og å være en god språkmodell. Dersom barn blir mye rettet på, lærer de ikke nødvendigvis mer språk, men kanskje heller at det ikke er morsomt å være med i samtaler. Når barnet sier «Jeg rekka opp» kan du f.eks. svare «Oi, rakk du opp helt dit!» Slik hører barnet korrekt bruk av språket uten å føle seg korrigert.

Knytt nye ord til ord barna kan fra før. Hvis barnet ser i en bildebok og sier «stol, sofa, bord» så kan du svare med; «Det er riktig, det er en stol, og der er en sofa og der er et bord, denne boken handler om møbler». Les eller fortell den samme historien/boken mange ganger og snakk med barna om den. Trekk også inn de nye ordene i andre situasjoner slik at de blir gjentatt i andre sammenhenger, barna vil da forstå og huske ordene bedre.

Vær engasjert og tilstede i dialogen. Husk å lytte. Alle barn fortjener å bli lyttet til.

Selvsnakk og parallellsnakk

Selvsnakk betyr at du beskriver for barna hva du gjør mens du utfører en handling (f.eks. “Jeg setter koppen på bordet. Så løfter jeg opp melkekartongen og heller melk i koppen”¨). Parallellsnakk betyr at du beskriver barnas egne handlinger mens de utfører den (“Tuva dypper penselen i den røde malingen. Hun maler på arket sitt”). Ved å snakke om det du og barna gjør, lar du barna hele tiden høre språket i bruk. Dette er med på å utvide barnas ordforråd og språkforståelse. Selv om barna kanskje ikke sier så mange ord ennå eller forstår alt du sier, er det å høre språket i bruk en god måte å lære på.

Bruk et rikt språk

Varier ordene du bruker når du snakker med barna. Du kan også introdusere nye ord og knytte dem til kjente ord. For eksempel «Dette er en saftig og moden plomme.». Videre kan du beskrive nye ord for barna “at plommen er moden betyr at den er klar til å spises, den har vokst ferdig og har blitt myk og søt”. Bruk både benevning og beskrivelse, si hva gjenstander er, og bruk gjerne også adjektiver og tall (“du har to røde klosser”). Når et barn leker med biler kan du si: «Du kjører den grønne bilen». Og når barnet viser deg en annen; «Du har en rød traktor også- du har to kjøretøy; en grønn bil og en rød traktor». Ved å fortelle hva ulike leker og ting heter hjelper du barnet til å lære flere ord. Når dere leser bøker med bilder kan du lett benevne og beskrive bildene. Dersom dere har samling og du forteller en historie, kan du bruke konkreter for å oppnå det samme.

Gi barna setninger de kan bruke. Ved å bruke fraser og setninger du vil at barna skal lære og bruke gjør du det enklere for dem. For eksempel kan du lære barna at etter måltidet sier du: «Takk for maten, den var veldig god» og ber dem om å si det samme. «Kan du være så snill å gi meg…. » er et annet eksempel.

Syng sammen med barna og la barna lage egne sanger der de leker med ord, rim og rytme. Våg å være barnslig og bli med på leken!

Lese, synge og fortelle

Når du leser bøker og forteller historier, still barna spørsmål så de også får brukt språket. Gjør det morsomt for deg og barna, spill gjerne ut rollene i historien ved å bruke kroppsspråk og gi karakterene mørk eller lys stemme.

Oppmuntre barna til å fortelle egne historier. Gi støtte ved å stille spørsmål dersom barnet stopper opp -f. eks. “Hva skjedde videre? Hvor var dere? Kan du fortelle mer?”

Syng sammen med barna og la barna lage egne sanger der de leker med ord, rim og rytme. Våg å være barnslig og bli med på leken!

Praksisfortelling

En barnehageansatt sitter ved et bord og pusler sammen med en gruppe barn. Den voksne engasjerer barna i samtale. Hun stiller åpne spørsmål om dagen de har hatt sammen; “Hva gjorde vi i dag tidlig?” Dette oppmuntrer barna til å bruke flere ord. Et barn sier “lage pizza” Et annet barn sier “og Emma!”. Den voksne repeterer og utvider barnas utsagn: “Ja, vi lagde pizza med plastelina. Vi brukte kjevler. Og Emma kjevlet også deig til pizza!”. Mens barna tegner bruker den ansatte også parallellsnakk. Samtidig som hun setter ord på barnas handlinger både benevner hun og bruker avansert språk: “Oda leter etter en annen blyant. Hun velger den grønne fargen. Hun fargelegger ballen i grønn farge. Fargelegge betyr at man farger tegningen.”

I denne historien gir den ansatte språkstøtte ved å gi barna muligheter til å bruke språk. Hun fokuserer på barnas kommunikasjon, repeterer og bygger videre på det barna forsøker å si (utvider). Hun snakker med barna i fullstendige setninger. Hun benevner handlinger med parallellsnakk når hun beskriver handlinger som barna utfører. Ved å høre et variert språk utvikler barna nye språkkunnskaper!