Her vil du lese om:
1
Hva reguleringsstøtte innebærer
2
Vite hvorfor reguleringsstøtte er viktig for barn
3
Hvordan du kan gi barn reguleringsstøtte
Hva er reguleringsstøtte?
Reguleringsstøtte handler om at barn får den støtten de trenger til å regulere følelser og atferd når de er sammen med dere og andre barn, slik at de fungerer godt i sosiale sammenhenger.
Hvorfor er det viktig å gi barn reguleringsstøtte?
Reguleringsstøtte er viktig for små barn fordi de har begrenset evne til å kunne regulere følelser og atferd. Små barn trenger ofte hjelp til å løse problemer som kan oppstå når de er sammen med andre barn, fordi det ennå er vanskelig for dem å forstå hvordan konflikter kan løses. Barn trives bedre når de de får en forståelse over hva som er akseptabel atferd og hva som ikke er det. Da kan det også bli lettere å bidra til konfliktløsning.
Når barn får god støtte til regulering av atferd, vil det være lav forekomst av negativ atferd som varer over tid eller forverrer seg.
Hvordan kan dere gi reguleringsstøtte?
Du legger til rette for at barna lykkes med å oppføre seg fint gjennom å være proaktiv og planlegge i forkant, gjennom å hjelpe barna til å regulere følelser og handlinger og gjennom å veilede barna på en effektiv måte. Reguleringsstøtte omfatter: proaktive voksne, støtte til positiv atferd og regulering av atferd.
Hva kjennetegner høy reguleringsstøtte:
Proaktive voksne
- Følger aktivt med på det barna gjør
- Barna blir forberedt på det som skal skje ved at det settes ord på dette
- Barna viser at de er oppmerksomme på hva som forventes
Støtte til positiv atferd
- Bruk av konkret ros (bekrefter positiv atferd)
- Bruk av redirigering ved negativ atferd
- Tydelige beskrivelser ved redirigering og/eller beskjeder
- Setter ord på ønsket atferd
Regulere atferd
- Minimalt med vandring
- Minimalt med venting
- Fravær av negativ atferd
Du som er voksen har ansvar for å ta ledelse når det trengs. Kommuniser tydelige forventninger på en vennlig måte
Proaktive voksne
Følg aktivt med på hva barna gjør. Vær alltid oppmerksom på hva som skjer i rommet rundt deg. Da kan du tidlig legge merke til situasjoner som kan bli vanskelige før de eskalerer. Legg merke til barnas kroppspråk, ansiktstuttrykk og stemmeleie for å være i forkant med å rettlede eller gi påminnelser til barna.
Du som er voksen har ansvar for å ta ledelse når det trengs. Barna trenger å vite hva du forventer av dem. Kommuniser derfor tydelige forventninger på en vennlig måte. Bruk enkelt språk og vær konkret slik at barna forstår deg; “Nå vil jeg at du har rumpa på stolen din”.
Tilpass dine forventninger til barnets utviklingstrinn. Kanskje er det for tidlig å forvente at to-åringen skal klare å dele leker med andre barn? Da vil det minske frustrasjon hvis man har flere av samme type leke lett tilgjengelig slik at barna kan ha hver sin leke.
Fortell barna hva som skal skje slik at de hele tiden er forberedt; «Nå skal vi sette oss ved bordet å spise». Når både voksne og barn vet hva som skal skje og hva som forventes, blir det også mindre avbrytelser og vandring og mer tid til lek, læring og positive aktiviteter. Forbered barna i god tid ved endring i rutiner, f.eks «I dag skal vi spise maten vår ute på bordet ved sandkassen».
Ved å ha en fast dagsrytme og enkle regler som alle barna kjenner legger dere til rette for trygghet og trivsel hos barna. Lag gjerne illustrasjoner til dagsrytmen og trivselsreglene og heng dem opp et sted barna ser dem.
Ha tydelige rutiner for daglige gjøremål i barnehagen, som f.eks håndvask før måltidene. Gjennomfør slike rutiner på en hyggelig og positiv måte. Vær konsistent. Barn vil prøve ut hva det får lov til og sjekke hvor grensene går for hva som er lov – gang på gang. Ved å gi lik beskjed og gjenta hva du forventer hver gang, hjelper du barnet til å forstå hva som forventes og er lov. Gi barna konkrete påminnere når de glemmer seg, f.eks. «Anne sa at det var ryddetid. Se her, nå kan du legge klossene i denne kassen».
Følg aktivt med på hva barna gjør, vær oppmerksom på hva som skjer rundt deg.
Støtte til positiv atferd
Bekreft positiv atferd ved å anerkjenne eller rose det barna gjør som er ønsket og forventet: “Takk for at du er så tålmodig og venter” “Se – Per har kledd på seg allerede og er klar”. I stedet for generell ros som «så flinke dere er», fortell spesifikt hva det er barna har vært flinke til: «Så flott at dere har ryddet på plass alle klossene Mari og Ole!». Ved å gi konkret ros mens de andre barna hører på, vil også rosen hjelpe de andre barna til å skjønne hva som er positiv atferd. Dersom dere gir slik ros vil dere fort kunne se en ønsket smitteeffekt ved at de andre barna gjør det samme som det første barnet fikk ros for! Vær bevisst på å fordele rosen på alle barna i gruppa, let ekstra godt etter noe å rose hos barn som har vansker med å vise forventet atferd.
Gi barna alternativer til hva de kan gjøre dersom de gjør ting dere ikke ønsker (redirigering). Hvis Eva f.eks kaster en ball mot Per og nesten treffer han i hodet, så kan du forklare «Eva, vi triller ballen så vi ikke treffer noen med den og de får vondt. Prøv heller å trille ballen til Per!». Det er ikke alltid nødvendig å si noe, noen ganger kan man gi et lite fysisk hint. Hvis et barn f.eks er i ferd med å klatre opp på bordet, kan det være nok å klappe på stolsetet for å minne barnet på å sitte ned.
Ha enkle regler som beskrives positivt, f.eks «Vi holder hendene for oss selv i samlingsstund». Dette kalles også for positiv reformulering; du setter ord på ønsket atferd. Du forteller hva du vil at barnet skal gjøre, i stedet for hva du ikke vil at det skal gjøre. I stedet for å si «ikke kast klossene» kan du si «klossene bruker vi til å bygge med». Og i stedet for å si «ikke klatre opp på bordet» så kan du heller si «føttene våre må være på gulvet».
Gi tydelige beskjeder og beskrivelser ved redirigering. Sett grenser på en forutsigbar, vennlig og trygg måte. Du bør gi barna mulighet til selv å hente seg inn når de ikke gjør som forventet, for eksempel ved bruk av påminnere: «Ann sa at det var ryddetid. Se her, nå kan du legge klossene i denne kassen», «Alle må sitte på stolen sin før vi kan sette ut vann til malingen»
Gi barna den støtten de trenger for å leke/gjøre noe sammen med andre barn, f.eks. ved å sette ord på det hver enkelt kan gjøre.
Stopp aggressiv atferd og vis heller alternativer til hva barnet kan gjøre: «Jeg vil ikke at du skal slå Mari, men jeg vil vite hva som gjorde deg så sint. Så kan jeg hjelpe deg å si i fra til Mari». Å sette ord på og å vise interesse for barnets følelse demper følelsen og øker barnets evne og vilje til å uttrykke seg på en mer konstruktiv måte. Bruk alltid vennlig og rolig stemme, også ved konfliktløsing. Les eller fortell historier som gir eksempler på enkle konflikter og hvordan de kan løses.
Husk at barns protester er en vanlig og viktig del av utviklingen deres i denne alderen.
Bruk enkelt språk og vær konkret slik at barna forstår hva du forventer at de skal gjøre.
Regulere atferd
Minimer ventetid hos barna gjennom dagen. Ved å planlegge og samarbeide godt kan dere minimere ventetid underveis og i overgang mellom aktiviteter og unngå at barna blir passive eller må vente for få hjelp til å komme i gang med lek eller andre gjøremål. Dette er med på å forebygge konflikter og frustrasjon hos barna.
Forutse situasjoner hvor det er sannsynlig at uønsket oppførsel kan oppstå og planlegg ut fra det. Hvis du for eksempel vet at det er en tid på dagen der barna blir fortere lei enn ellers, så ha en alternativ aktivitet klar. Ved at du er i forkant og gjør klar for ulike typer leker og aktiviteter før barna kommer unngår du også ventetid. Sett f.eks esker med tegnesaker klare på et bord, puslespill på et annet og byggeklosser på et tredje bord. La gjerne barna være med å bestemme aktiviteten selv, men da kan de f.eks få velge før de avslutter forrige aktivitet slik at de går rett til det bordet der de skal være.
Hjelp barna med å stoppe uønsket atferd gjennom å minne om ønsket atferd «Nå ville jeg at du …» sammen med en vennlig berøring eller et varmt blikk.
Vær gode rollemodeller; vis frem den væremåten dere ønsker at barna skal ha.
Ha jevnlig en kritisk gjennomgang av egne forventninger til barna; stiller jeg krav som barna opplever meningsfulle og som er tilpasset deres utviklingsnivå? Små barn kan f.eks. ikke forventes å alltid dele og vente på tur selv om de har blitt fortalt det aldri så mange ganger og også noen ganger får det til.
Når det er fravær av barns negative atferd (atferd som forstyrrer andre), er det et tegn på at dere hjelper godt til med reguleringen.
Praksisfortelling
Voksne gir effektiv reguleringsstøtte ved å støtte og guide barns positive atferd. I den følgende situasjonen sitter en ansatt nær barna og er proaktiv ved å monitorere hva som skjer: En voksen sitter på gulvet. Hun har plassert seg slik at hun kan se alle barna. Hun lar blikket ofte vandre rundt på barna slik at man ser at hun følger med. Barna beveger seg fritt og man ser ingen problematferd. Barna viser at de kjenner til regler og forventninger. Den voksne bruker positiv grensesetting når en gutt kaster en ball og treffer henne i hodet: “Oj, forsiktig med å kaste! La oss heller trille ballen, så treffer vi ingen i ansiktet!” Gutten ser på henne. Han triller ballen til henne. “så bra, du klarte å trille ballen helt hit! Se, nå triller jeg den tilbake, kan du ta imot?” Så starter de en lek hvor de triller ballen frem og tilbake til hverandre.
Den voksne klarer her å effektivt redirigere uønsket atferd (kaste ball mot hodet) mot ønsket atferd (trille ballen på gulvet). Hun støtter også positiv atferd ved å si: “så bra, du klarte å trille ballen”. Når barn har en klar forståelse av ønsket atferd, i kombinasjon med hyppig positiv forsterkning og støtte minsker sjansene for konflikter og forstyrrelser.