Hva er reguleringsstøtte?

Reguleringsstøtte handler om at barn får den støtten de trenger til å regulere følelser og atferd når de er sammen med dere og andre barn, slik at de fungerer godt i sosiale sammenhenger.

Hvorfor er det viktig å gi barn reguleringsstøtte?

Reguleringsstøtte er viktig for små barn fordi de har begrenset evne til å kunne regulere følelser og atferd. Små barn trenger ofte hjelp til å løse problemer som kan oppstå når de er sammen med andre barn, fordi det ennå er vanskelig for dem å forstå hvordan konflikter kan løses. Barn trives bedre når de de får en forståelse over hva som er akseptabel atferd og hva som ikke er det. Da kan det også bli lettere å bidra til konfliktløsning.

Når barn får god støtte til regulering av atferd, vil det være lav forekomst av negativ atferd som varer over tid eller forverrer seg.

Hvordan kan dere gi reguleringsstøtte?

Du legger til rette for at barna lykkes med å oppføre seg fint gjennom å  være proaktiv og planlegge i forkant, gjennom å hjelpe barna til å regulere følelser og handlinger og gjennom å veilede barna på en effektiv måte. Reguleringsstøtte omfatter: proaktive voksne, støtte til positiv atferd og regulering av atferd.

Proaktive voksne

Følg aktivt med på hva barna gjør. Vær alltid oppmerksom på hva som skjer i rommet rundt deg. Da kan du tidlig legge merke til situasjoner som kan bli vanskelige før de eskalerer. Legg merke til barnas kroppspråk, ansiktstuttrykk og stemmeleie for å være i forkant med å rettlede eller gi påminnelser til barna.

Du som er voksen har ansvar for å ta ledelse når det trengs. Barna trenger å vite hva du forventer av dem. Kommuniser derfor tydelige forventninger på en vennlig måte. Bruk enkelt språk og vær konkret slik at barna forstår deg; “Nå vil jeg at du har rumpa på stolen din”.

Tilpass dine forventninger til barnets utviklingstrinn. Kanskje er det for tidlig å forvente at to-åringen skal klare å dele leker med andre barn? Da vil det minske frustrasjon hvis man har flere av samme type leke lett tilgjengelig slik at barna kan ha hver sin leke.

Fortell barna hva som skal skje slik at de hele tiden er forberedt; «Nå skal vi sette oss ved bordet å spise». Når både voksne og barn vet hva som skal skje og hva som forventes, blir det også mindre avbrytelser og vandring og mer tid til lek, læring og positive aktiviteter. Forbered barna i god tid ved endring i rutiner, f.eks «I dag skal vi spise maten vår ute på bordet ved sandkassen».

Ved å ha en fast dagsrytme og enkle regler som alle barna kjenner legger dere til rette for trygghet og trivsel hos barna. Lag gjerne illustrasjoner til dagsrytmen og trivselsreglene og heng dem opp et sted barna ser dem.

Ha tydelige rutiner for daglige gjøremål i barnehagen, som f.eks håndvask før måltidene. Gjennomfør slike rutiner på en hyggelig og positiv måte. Vær konsistent. Barn vil prøve ut hva det får lov til og sjekke hvor grensene går for hva som er lov – gang på gang. Ved å gi lik beskjed og gjenta hva du forventer hver gang, hjelper du barnet til å forstå hva som forventes og er lov. Gi barna konkrete påminnere når de glemmer seg, f.eks. «Anne sa at det var ryddetid. Se her, nå kan du legge klossene i denne kassen».

Regulere atferd

Minimer ventetid hos barna gjennom dagen. Ved å planlegge og samarbeide godt kan dere minimere ventetid underveis og i overgang mellom aktiviteter og unngå at barna blir passive eller må vente for få hjelp til å komme i gang med lek eller andre gjøremål. Dette er med på å forebygge konflikter og frustrasjon hos barna.

Forutse situasjoner hvor det er sannsynlig at uønsket oppførsel kan oppstå og planlegg ut fra det. Hvis du for eksempel vet at det er en tid på dagen der barna blir fortere lei enn ellers, så ha en alternativ aktivitet klar. Ved at du er i forkant og gjør klar for ulike typer leker og aktiviteter før barna kommer unngår du også ventetid. Sett f.eks esker med tegnesaker klare på et bord, puslespill på et annet og byggeklosser på et tredje bord. La gjerne barna være med å bestemme aktiviteten selv, men da kan de f.eks få velge før de avslutter forrige aktivitet slik at de går rett til det bordet der de skal være.

Hjelp barna med å stoppe uønsket atferd gjennom å minne om ønsket atferd «Nå ville jeg at du …» sammen med en vennlig berøring eller et varmt blikk.

Vær gode rollemodeller; vis frem den væremåten dere ønsker at barna skal ha.

Ha jevnlig en kritisk gjennomgang av egne forventninger til barna; stiller jeg krav som barna opplever meningsfulle og som er tilpasset deres utviklingsnivå? Små barn kan f.eks. ikke forventes å alltid dele og vente på tur selv om de har blitt fortalt det aldri så mange ganger og også noen ganger får det til.

Når det er fravær av barns negative atferd (atferd som forstyrrer andre), er det et tegn på at dere hjelper godt til med reguleringen.