Hva er negativt klima?

Negativt klima kjennetegnes ved hendelser der negative følelser mellom dere og barna, eller barna imellom kommer til uttrykk. Det kan være kontroll av barn på en negativ måte, trusler, og annen negativ væremåte. At barn hyppig uttrykker negative følelser (for eksempel sinne) som varer over tid eller forverres, er også typisk for et negativt klima i en avdeling.

Hvorfor bør man unngå at et negativt klima preger avdelingen?

Negativt klima vil hemme barns trivsel, trygghet og utvikling hvis det forekommer ofte. Voksne vil også mistrives og bli slitne på en avdeling/i en gruppe med mye negativt klima.

Hvordan unngå negativt klima?

For å unngå negativt klima må dere ansatte kunne gjenkjenne tegn på at dette er tilstede og deretter bidra til å stoppe det. Negativt klima omfatter: negative følelser, negativ kontroll, negativ væremåte hos voksne og negativ væremåte hos barna.

I en travel og presset barnehagedag med mange barn og mange behov kan det være lett å bli både irritert og oppgitt. For å unngå et negativt klima er det imidlertid viktig at hver og en jobber med det som er utfordrende i hverdagen. Ingen liker å ha et negativt klima, hverken barn eller voksne. Husk at barn ser og hører hvordan voksne er mot hverandre; både hvordan dere snakker til hverandre og om hverandre. Et barn legger selvsagt også merke til hvordan du er mot det selv og de andre barna. Dersom negativitet preger dere ansatte eller barnegruppen vil det raskt kunne påvirke alle. Det er viktig at dere gjenkjenner det og tar tak i det.

Negative følelser

Småbarn kan lett fange opp voksnes irritasjon eller avvisning, også når voksne selv tror de ikke har gitt uttrykk for det. Barna «leser» slike reaksjoner og følelser av de voksnes ansiktsuttrykk, blikk, kroppsholdning, stemme og så videre. Negative følelser uttrykkes ved:

• Irritabilitet, sinne, frustrasjon, oppgitthet, avvisning eller likegyldighet overfor barna som vises verbalt eller non-verbalt
• Bruk av streng, hard eller sint stemme
• Bruk av harde og brå bevegelser når man er i kontakt med barn (f.eks. om man blir irritert og man løfter barnet brått bort fra noe)

Negativ kontroll

Negativ kontroll kjennetegnes ved at det kjeftes eller ropes, brukes trusler og straff eller at man fysisk løfter, drar eller skyver barn bort i et forsøk på kontrollere dem.

Det er forskjell på hva man kan definere som en trussel og en naturlig konsekvens. Dersom et barn slipper en ball over gjerdet, kan man påpeke at “da blir ballen borte, du får ikke tak i den når den er på den andre siden av gjerdet”. En trussel derimot, vil være en konsekvens som ikke følger naturlig av barnets handling; “hvis du slipper ballen over gjerdet så tar jeg den og låser den inne”.

Kjeft hemmer barns utvikling og læring. Barn som kjeftes på adlyder av frykt, ikke fordi de har lært noe nytt. Et barn som får kjeft synker som regel litt sammen i kroppen og ser bort eller ned, som for å skjerme seg fra den voksne som kjefter. Kjeft skaper en følelse av skyld (jeg har gjort noe galt) eller skam (jeg er feil) hos barnet, fordi kjeft ofte inneholder en eller annen form for anklage rettet mot barnet (“Jeg har jo sagt at du skal sitte stille ved bordet – se nå sølte du vann utover hele bordet!”). Når man kjefter bruker man ofte høy og sint stemme. Det er skremmende for et lite barn.

Ingen som jobber i barnehage planlegger å kjefte eller bruke negativ kontroll. De aller fleste vet at ingen av delene er bra, så hvorfor kan det allikevel bli sånn at man gjør det? Sammen med barn kan man glemme hvordan kjefting virker. Voksne kjefter sjelden på hverandre. Sammen med andre voksne er vi redde for å ikke bli likt, og for at andre skal avvise oss og vi vet at andre voksne som oftest ikke vil godta å bli kjeftet på. Husk alltid på at vi som er voksne har makt over barn fordi barna trenger oss. Derfor har også vi voksne ansvar for å møte barna med godhet, og ivareta barnas behov for trygghet og mestring.

Utfordrende situasjoner

Har du lagt merke til at noen situasjoner lett gjør deg irritert, sint, truende, oppgitt eller fjern, likegyldig eller hjelpeløs? Det er ganske vanlig at dette kan skje når barn bråker, bruker høy stemme, krangler, sutrer, klenger eller ikke hører etter. Samtidig som dette er situasjoner mange kan kjenne igjen som utfordrende, har dere sikkert ulike måter å håndtere slike situasjoner på.

Noen kan kjenne seg litt spist opp når barn klenger eller er sutrete. Andre reagerer mer negativt på barn som er sinte eller aggressive. Vi kan også reagere forskjellig; noen av oss blir irriterte i møte med klenging, mens andre blir passive og avvisende. Det er viktig å være bevisst på hvordan du selv reagerer slik at ikke ansvaret skyves over på barnet. Er du kjent med ditt eget reaksjonsmønster og hvilke barn du synes er spesielt utfordrende kan du jobbe med å endre reaksjonene dine slik at du lettere kan gi barnet den støtten han/hun trenger.

Dette kan du gjøre når du blir frustrert

Når du kjenner at du blir sliten og dine egne negative følelser kommer i veien, er en måte å roe og regulere egne følelser på å ta en time-out. Rett og slett ta en liten pause fra den situasjonen som er krevende for deg. Når du og dine kolleger er trygge på hverandre og samarbeider godt kan dere hjelpe hverandre i slike situasjoner. Din kollega kan komme og være sammen med barnet, mens du får en pause til å hente deg inn igjen.

Pust

En annen måte å regulere seg selv på er å bruke pusten. Pust rolig inn gjennom nesen, tell til tre og pust ut igjen. Følg pusten med oppmerksomheten din. Gjenta noen ganger til du kjenner at du er roligere. Det høres kanskje litt merkelig ut, men gjesping er et alternativ til å bevisst puste roligere. Når du kjenner at du er klar til å rette fokuset mot barnet, prøv å se barnet innenfra og finn ut hva barnet har behov for. Kanskje har barnet sovet dårlig den natten og trenger kos og hvile? Kanskje barnet egentlig kjeder seg og trenger hjelp til å komme i gang med en aktivitet sammen med deg?

Si unnskyld

Noen ganger kan vi bli sinte og i samme øyeblikk skjønne at vi overreagerer og at reaksjonen vår er urimelig overfor barnet. Da er det mulig å hente seg igjen og reparere ved å si unnskyld og forklare barnet at det ikke var meningen å bli sint.

Når noe har gått galt mellom deg og et barn, eller når du har fjernet deg fra barnet så er det du som er voksen som har ansvaret for å invitere til reparasjon. Du som er voksen har mer erfaring, mer kunnskap og er mer moden enn barnet. Du har ansvaret for relasjonen mellom deg og hvert enkelt barn.