Her vil du lese om:
1
Hva sensitivitet er
2
Hvorfor det er viktig for barn å ha sensitive voksne rundt seg i barnehagen
3
Hvordan være en sensitiv voksen
Hva er ansattes sensitivitet?
Sensitivitet handler om at dere er oppmerksomme når dere er sammen med barna og at dere både legger merke til og møter barnas behov, følelser og uttrykk med gode reaksjoner.
Hvorfor er sensitive voksne viktig?
Sensitivitet fremmer mer enn noe annet små barns trygghet. Det er en forutsetning for deres trygge tilknytning og tillit til voksne, samt deres følelsesmessige og sosiale utvikling. En sensitiv voksen aksepterer både positive og negative følelser hos barna. Han/hun deler barnas positive følelser og vil hjelpe barn med å regulere vanskelige følelser. Det er viktig for at små barn skal bli kjent med følelsene sine og etter hvert greie å uttrykke dem på gode måter.
Hvordan bli mere sensitiv med småbarn?
Ansattes sensitivitet omfatter oppmerksomme voksne og å gi barna gode svar/reaksjoner. Slike avdelinger kjennetegnes av barn som gir uttrykk for trygghet og trivsel.
Ansattes sensitivitet kjennetegnes ved:
Oppmerksomme voksne
- Er oppmerksom på alle barna i gruppen
- Fanger raskt opp problemer og barn som trenger støtte
Gi barna gode svar eller reaksjoner
- Gir barna raskt tilpassede reaksjoner og svar
- Støtter og aksepterer barnas følelser
- Gir barna trøst og støtte
Barnas trygghet og trivsel
- Barna føler seg vel sammen med de ansatte
- Barna søker trøst
- Barna får støtte til problemløsning
Sensitive voksne fungerer som en trygg base for barna og tilbyr støtte, bekreftelse og oppmuntring
Oppmerksomhet
Vær oppmerksom på alle barna. For å være oppmerksom må du ha blikket vendt mot barna. Kanskje sitter du sammen med ett barn, men se deg også ofte rundt slik at du ser hva som skjer med de andre barna i avdelingen. Barn sender ut verbale og non-verbale signaler om at de ønsker oppmerksomhet eller kan trenge hjelp.
Barn som trekker seg unna og tar lite kontakt trenger ekstra sensitive voksne. Prøv ulike måter å få kontakt med disse barna og ikke la deg avvise.
Følg med når barna leker med hverandre; er alle inkludert og sammen med noen i løpet av dagen? Observer barnas kontakt og handlinger barna imellom for å finne ut når de trenger støtte for å fungere godt sammen og når de trenger å leke litt alene.
Gi barna gode svar eller reaksjoner
Gi barna oppmerksomhet når de forsøker å kommunisere med deg. Forsøker de å vise eller si deg noe og du ikke responderer føler de seg avvist. Forsøk å gi en respons selv om du ikke kan se/være med/hjelpe med en gang, f.eks. «Jeg ser at du vil vise meg noe, når jeg er ferdig med å hjelpe Mia kommer jeg og ser». Vær oppmerksom på at barn kan trenge tid på å reagere på noe du har sagt og noen lengre tid enn andre.
Gi reaksjoner og svar tilpasset det enkelte barn og situasjonen. Kanskje legger du merke til at et barn har behov for en rolig stund med en bok og en armkrok å sitte i, eller at et barn ikke rekker opp til en hylle. Hjelp barnet slik situasjonen tilsier.
Sensitive voksne setter også ord på og forstår barnas følelser. Små barn trenger mye hjelp og støtte til å forstå egne følelser og til å regulere følelsene sine så de ikke blir overveldende. Da er det behov for sensitive voksne som er villige til å se hvert enkelt barn innenfra. Med det menes at de voksne må se bak barnets atferd og stille seg spørsmålene: “Hva ville barnet egentlig nå?” og “Hva trenger dette barnet av meg nå?”
Sterke følelser er helt vanlig hos små barn, både positive og negative. Få kan vel boble over av glede og entusiasme som barn kan. Samtidig kan barn også ha sterke og intense negative følelser (sinne, frustrasjon, tristhet). Det er lett å la seg overvelde av slike sterke følelser og da er det godt og helt nødvendig at det finnes voksne rundt barna som kan og er villig til å dele, forstå, støtte og trøste ved behov. Ta barnas følelser på alvor og ikke forsøk å minimere dem ved å spøke dem bort eller distrahere med noe gøy. De minste barna regulerer først med støtte fra voksne og blir etterhvert mer og mer selvregulerte.
Barnas trygghet og trivsel
Du vil gjenkjenne om barna på avdelingen er trygge og trives i barnehagen. De vil uttrykke dette ved å vise positive følelser når dere er sammen med dem. De bruker dere som en trygg base og søker støtte og trøst hos dere når de har behov for dere (men husk at ikke alle barn vil vise dette behovet like tydelig). Barna viser også at de er komfortable når de er nær dere og sammen med dere. De deltar aktivt sammen med dere og andre barn i lek. Barna søker også hjelp ved behov, eller støtte de trenger til å løse problemer (for eksempel når de er sammen med andre barn).
Barn er forskjellige
Barn uttrykker følelser på ulike måter. Noen barn uttrykker tristhet ved å gråte og vise tydelig at de er lei seg, mens andre barn viser tristhet ved å bli stille og trekke seg tilbake. Mens barn som viser sterke følelsesuttrykk noen ganger trenger hjelp til å dempe uttrykket, kan de barna som trekker seg tilbake og inn i seg selv heller trenge hjelp og støtte til å uttrykke følelsene i større grad.
Gir barnet tydelige signaler på hva slags følelse det har inni seg? Er det et barn som ofte reagerer med sinne uansett om hun/han egentlig er lei seg og/eller redd? Er det et barn som i liten grad uttrykker følelsene sine og som det derfor kan være vanskelig å vite hvordan egentlig har det og hva det egentlig trenger? Sannsynligvis har du alle disse barna og andre varianter på avdelingen din.
Du må ta deg tid til å bli godt kjent med hvert enkelt barn og deres måter å uttrykke følelser på. Barnets opplevelse av at du er interessert i det og din kjennskap til barnet danner det nødvendige grunnlaget for at barnet lar deg ta del i følelsene sine. Barnet vil da kunne kjenne på følelsene, uttrykke følelsene og regulere følelsene sammen med deg og ta imot støtte til dette ved behov.
Å sette ord på følelsene
Hjelp barnet til å sette ord på følelsene sine (“Jeg ser at du ble litt lei deg nå, vil du sitte litt hos meg?”). Gjennom at du setter ord på barnets følelser på en sensitiv måte lærer du barna å bli kjent med sine følelser, snakke om sine følelser og regulere sine følelser.
Tips til hvordan du kan hjelpe barn med å sette ord på følelsene:
- «Det virker som du er lei deg fordi du savner mamma, – noen ganger savner jeg også min mamma»
- «Nå tror jeg at du ble litt redd»
- «Det gjorde vondt»
- «Jeg skjønner at du ble sint når du måtte slutte å leke fordi vi skulle spise”
- «Du ble lei deg fordi du falt og slo deg»
- «Jeg vet at du også ville ha klossene og jeg skjønner at nå er du sint fordi du ikke fikk dem»
Trøst og hjelp med å komme seg videre
Gi trøst ved å anerkjenne barnets følelser. Sett ord på følelser; «slo du deg nå, det gjorde nok vondt?»
Når du har satt ord på følelsen, vist at du har forstått barnet og det har roet seg og latt seg trøste, kan du foreslå noe barnet kan gjøre og som kan endre situasjonen for barnet. På den måten lærer du barnet å “komme seg videre” og at følelser er noe som går over og at problemer som oppstår lar seg løse. Dette kan også kalles “å trøste igjennom”. Du møter først barnets følelse og er sammen med barnet i følelsen, og når intensiteten i følelsen begynner å gå ned, hjelper du barnet til rette fokus utover igjen, klar for nye eventyr. Det er imidlertid viktig at barnet først opplever at du har forstått hvordan han/hun har det. Barnet må først ha roet seg og blitt trøstet. Ved å bli møtt med avledning når barnet er i en følelse, lærer barnet først og fremst at følelser er noe som må gjemmes bort.
Her er noen eksempler på hva du kan si for å hjelpe barnet å “komme seg videre”:
- «Nå går vi bort til Oscar og forteller hvorfor du ble sint, så skal jeg hjelpe dere og leke videre».
- «Vil du at vi skal leke litt sammen?»
- «Vil du sitte på fanget litt så kan vi lese en bok sammen før vi går tilbake?»
Ved å bli møtt med avledning når barnet viser sterke følelser, lærer barnet først og fremst at følelser er noe som må gjemmes bort.
Praksisfortelling
En gruppe barn er i barnehagens uteområder. Personalgruppen snakker og leker med barna, og ser seg ofte rundt for å se hvordan andre barn har det. Dersom man skal fange opp barns signaler må man også følge med på barna slik at man har muligheten til å fange opp signalene. En ansatt legger merke til at Ella står like ved barna som hopper paradis, og at Ella ikke deltar i aktiviteten, men snufser og ser lei seg ut. Han gir Ella en klem og spør henne om hvorfor hun er trist. Han spør om Ella vil komme og sitte litt på fanget ved piknikbenken. Ella nikker, og når hun sitter på fanget lener hun seg godt tilbake i armkroken til den voksne. Hun har sluttet å snufse, og forteller at hun savner mamma. “Det skjønner jeg” sier den voksne. “Mamma savner nok deg også, hun kommer nok til å være veldig glad for å se deg etterpå når hun skal hente deg.” “Ja” sier Ella.
I denne praksisfortellingen ser vi flere indikasjoner på en sensitiv voksen. Han legger merke til at barnet ser trist ut. Han ser at barnet har behov for en trygg havn og tilbyr trøst. Han anerkjenner at barnet er trist, og at han forstår at det kjennes trist å savne mammaen sin.